Mamma+Karina

=sant!

Karina og jeg prøvde oss på å ta noen bilder sammen for noen dager siden. Det gikk faktisk over all forventning. Så lenge lille snuppa fikk trykke på knappen, var hun ganske så medvillig. Karina har lært seg å smile (les: storGLISE) på kommando. Ganske sjarmerende i grunn. Denne uka kommer Karina til å være hos besteforeldrene sine i Laksøybygda mesteparten av tiden. Jeg har fullt opp med jobb og fotball. Det er rart å ikke se Karina omtrent hele tiden, men på den andre siden, er det jo godt med litt pause. Kommer jo såklart til å se Karina denne uka, men bare noen timer hver dag.

Må bare nevne hvor flink Karina har blitt til å snakke. Nye ord hun har lært seg, og kan si uten at vi sier noe først: apa, saft, takk, eple, banan, kjeks, pupp (jepp, hun har lært seg at mamma har pupper ;) ). Hvis vi spørr henne om hun kan si ord, så prøver hun så godt hun kan å gjengi. Dog med varierende hell, men det viktigste er at hun prøver. Karina svarer også ja eller nei på spørsmål, såå kjekt. Har ikke alltid vært like lett å vite om hun ville ha kaviar eller pølse på brødskiva, uten å ta frem alt å prøve. Viljen om å klare selv har også blitt sterkere, og dermed har hun både blitt flink til å spise selv og til å kle på seg. Ikke alltid maten kommer inn i munnen eller buksa blir rett vei, men øvelse gjør mester!
Rart hvor fort de små utvikler seg. Lærer jo noe nytt nesten hver dag..