Ettåring i hus

Ett år har gått siden vi hastet oss til sykehuset og lille Vebjørn kom til verden. Et år som har vært veldig hektisk på mange måter. Vebjørn kom ut til både en travel jobbhverdag og husbygging, så han har vært på farten titt og ofte. Det er vel ikke bare negativt. Han har lært seg å bli tålmodig, blitt kjent med nye folk og omgivelser. Altså, tålmodig er vel å overdrive. Ingen (nesten) babyer/små barn er vel tålmodige, men så mye som det går an.
I tillegg er han veldig snill, tillitsfull og kosete. Ikke mye som slår en Vebjørnklem!
Nå har han rukket og blitt et år. Legger seg kl. 19.00 og sover til 08.00, sover ca. 3-4 timer tilsammen på dagtid. Spiser omtrent alt som er spiselig. Reiser seg, men går ikke enda. Null stress ettersom jeg tror han blir en liten farsk, rettelse; han ER en liten farsk. Så blir vel ikke bedre når han får fart på beina. Vebjørn kan å si ordet "bø", det er vel det eneste. Selv om jeg er overbevist om at han har sagt mamma opptil flere ganger. Må legge oss i hardtrening :p Tenner har han også fått. Litt usikker på hvor mange, da han ikke er så ivrig etter å åpne munnen sin, hvis han ikke ser sitt snitt i å bite..noe han klarer med glans. Småe, sylskarpe tenner sier jeg bare..
Blir nok ei feiring til helga, da kommer pappan hjem fra kurs også. Vi gleder oss til det.

Avslutter med å si: HIPP HURRA FOR VERDENS BESTE VEBJØRN!!♥