Update

Bloggen har igjen blitt nedprioritert. I fare for å gjenta meg selv så må jeg nevne den evige tidsklemmen. Dagene består stort sett av jobb, barn, fotball og trening. Er for tiden inne i en gressenkeperiode, ergo; enda mer tidsklemme. Kabalen går stort sett opp, heldigvis. Instagram oppdateres jevnlig, så gjerne følg meg der; benteg86.

Trodde jo at våren skulle komme for fullt nå, men hva er det jeg ser? Jo, snø! NEI, nei, nei..vil ikke ha mer snø nå. Ja takk til t-skjortevær, verandaliv og bare veier. 

Ellers, så er jo Vebjørn straks 2 år (!!), hvor har det blitt av babyen min? :'( Han har jo blitt en liten gutt som snakker fullstendige setninger og greier bare mer og mer selv. Noe han selv er VELDIG flink til å påpeke også ;) Karina vokser og trives hun også. En velig selvstendig frøken og ei kjempeflink storesøster.

Bryllupsplanleggingen er i full gang. Kjole, middag, lokalet, kirke, frisør og band er i boks. Vi skal legge litt ekstra vekt på lokalet, og i den forbindelse holder vi på og samler inn sofaer..hvite sofaer. Helst av merket Klippan. Hvis noen har en til overs, så rop ut. Tror fargetemaet blir svart, hvitt og grått med en touch av gammelrosa..

Dette var en liten update. (med halvdårlige iphonebilder) 

Satser på at det ikke blir like lenge til neste gang!

Vi savner pappan som er på jobb, men halve tiden har allerde gått. Plutselig er han hjemme igjen ❤

Arbeidskarer

Terassen er så og si ferdig. Rekkverket har kommet opp, og se hvor fint det ble! Veldig fornøyd. Mangler litt kutting på toppene+toppklosser. Da gjenstår det bare ei trapp ned til 1.etg. Det er vel mer eller mindre klart til maling også, men vi har slitt litt med fargevalget. Nå står valget står mellom brun jord og hvit. Magefølelsen sier hvitt hus, så da tror jeg vi satser på det. Utålmodig som jeg er, så skulle huset vært ferdigmalt for lengst, men ting tar tid.

En liten og stor arbeidskar. Vebjørn skal være med på absolutt alt som skjer. 
Skruing osv. er ekstra gøy.

Vi har forresten fått oss en barnehagegutt. Er såklart litt trist når mamma drar, men vi er i tilvenningsfasen enda, så noen sure miner må vi rekne med. Dessuten har han ei storesøster som har lovd og passe godt på han. "Ska passpå lillebror så ingen slår hain" som hun så fint sa.. Hun var rimelig stolt da hun skulle vise frem lillebroren sin til venninnene sine.